Grønnere datasentre gjennom innovativt samarbeid

Økt digitalisering kan føre til både kutt og økning i klimagassutslippene våre. Gjennom klyngesamarbeid vil datasenteraktører og kunnskapsmiljøer bidra til en bærekraftig digitalisering og sikre Norges fortrinn i konkurransen om de store datasenter-etableringene.

Prosesseringen og lagring av data vil øke enormt framover, blant annet som følge av automasjon, kunstig intelligens og smart-teknologi. Prognoser tilsier at hvis det ikke tas grep, vil den økte digitaliseringen føre til at datasentre verden over sluker rundt sju prosent av verdens produksjon av energi og slipper ut over seks prosent av verdens klimagassutslipp i år 2040.

Bærekraft kommer til å bli stadig viktigere i bransjen. Datasentre drevet av fornybar energi er det aller viktigste enkeltgrepet som kan gjøres - og her har Norge allerede en enorm fordel. Å lande etableringer her, framfor i andre land uten samme tilgang på fornybar energi, er i seg selv bærekraftig.

Likevel, selv med 100 prosent fornybar energi vil belastningen på energiproduksjonen være alt for stor. Derfor må det jobbes parallelt med en energi-effektivisering. For å ligge i tet av utviklingen framover, må norske aktører også søke teknologi, løsninger og forretningsmodeller som ytterligere effektiviserer energibruken og sikrer miljøvennlige løsninger.

Telemark leder an

Prosjektet «Bærekraftig digitalisering» har som mål å styrke Norges fordeler inn i en grønn digital framtid. Med fokus på FNs bærekraftmål skal aktivitetene i prosjektet bidra til reduksjon av CO2-utslipp fra datasenterindustrien.

Dette gjøres gjennom et aktivt samarbeid mellom datasenteroperatører, teknologileverandører, FoU-miljøer, tilretteleggere og kraftleverandører som igjen vil sikre innovasjon, markedsfortrinn og bærekraft for norsk datasenterindustri.

IKT Telemark leder prosjektet, med støtte fra Telemark fylkeskommune og datasenteraktørene Green Mountain og Digiplex, og med Bergfald Miljørådgivere som prosjektmedarbeider. I løpet av forprosjektet skal vi definere fokusområder, herunder konkrete prosjekter, med målsetninger og definert innovasjons- og verdiskapingspotensial.

Gjennom forprosjektet skal vi sikre deltakelse av de mest sentrale aktørene i norsk datasenterindustri, andre industri- og teknologimiljøer med overførbar kunnskap og FoU-miljøer. Målet er å bygge opp en nasjonal klynge for grønn datasenterindustri.

- Timingen er god og viljen til å samarbeide om felles utfordringer for industrien er veldig stor. Norge har en unik mulighet til å posisjonere seg som kompetansesenter for bærekraftig datasenterindustri. Vårt klyngeinitiativ bygger direkte opp under regjeringens strategi for Norge som datasenternasjon, sier Torkild Follaug, daglig leder i IKT Telemark.

IKT Telemark har tidligere tatt en sentral rolle gjennom prosjektet «Industriell datasenterkompetanse». Målet var å sikre kompetente fagfolk til datasenterindustrien, og det endte med en av Europas første ingeniørutdanninger i datasenterinfrastrukturteknikk hos Fagskolen Tinius Olsen på Kongsberg.

Sterk konkurranse om etableringene

Green Mountain har datasentre på Rjukan i Telemark og på Rennesøy i Rogaland. Takket være unike kjøleløsninger har de en svært høy energieffektivitet og en PUE (power usage effectiveness) på 1,1 som gjør anleggene til de mest energieffektive i Europa. PUE defineres som totalt strømforbruk i datasenteret dividert på strømforbruket til selve it-infrastrukturen. Med en PUE på 1 går all strømmen til selve IT-utstyret. Det overstigende går til lys og kjøling osv. Tradisjonelle datasentre på kontinentet kan ha en PUE på 1,8 - 2.

CEO Tor Kristian Gyland forteller om en bransje i kraftig vekst, men også om sterk konkurranse om de store etableringene både i Europa og globalt.

Rimelig og stabil energiforsyning er det aller viktigste for kundene. God infrastruktur, digital nærhet til de store markedene, politisk stabilitet, lav risiko for naturkatastrofer - og ikke minst bærekraft - er også essensielt.

- Potensialet for vekst er enorm. Men kundene kommer ikke av seg selv. For å gjøre Norge enda mer attraktiv som datasenterlokasjon, må vi bli enda bedre på FNs klimamål. Aktørene må utnytte ressursene bedre i felleskap og prosjektet «Bærekraftig digitalisering» tar tak i dette, sier han.

Av sikkerhetshensyn ønsker de aller fleste kundene som leier plass i colocation datasentrene til Green Mountain å forbli anonyme. DNB, Lyse Energi og Stavanger kommune er derimot åpne om sin plassering hos dem.

Gyland ser forbedringspotensial på felt som det er vanskelig å løse alene, som bruken av spillvarme fra anleggene. Gyland er ikke fremmed for tanken om lokale bønder som dyrker tomater i drivhus ved hjelp av spillvarme fra datasenteret. Dessuten ser han gjerne at diesel-aggregatene de har som nødstrøm på anleggene, byttes ut ved brenselcelleteknologi og hydrogen.

 

Pål Rune Viken (DigiPlex), Gisle M. Eckhoff (DigiPlex), Knut Inderhaug (Fortum Oslo Varme), Halvor Bjerke (DigiPlex), Anders Westin (Fortum Oslo Varme). Foto av Mona Adolfsen

 

Vil hente inn kunnskap fra andre bransjer

Hos datasenteroperatøren Digiplex tror de på nytteverdien av å samles på tvers av bransjer, for å hente inn kunnskap og få ideer til løsninger som er utviklet i andre bransjer. Blant annet med maritim industri, olje- og gassindustrien og prosessindustrien i Telemark.

Digiplex har hovedkontor i Oslo, men opererer tre datasentre i Oslo og Akershus, ett i København og ett i Stockholm. Med unik luft-til-luft kjøleteknikk og en PUE på rundt 1,1 er Digiplex’ anlegg på Fetsund Europas aller mest effektive datasenter.

Energieffektivitet er noe de jobber kontinuerlig med og i løpet av de siste tre årene har de senket kraftforbruket sitt med 10 prosent. Men de ser likevel behovet for å samarbeide i klynger med andre datasenteraktører, aktører i andre bransjer med overførbar verdi og ulike kunnskapsmiljøer.

- Det er viktig å legge til rette for samarbeid om Norge skal ta en ledende rolle i den vekstbransjen som datasenterindustrien er. Vi trenger å styrke oss enda mer på å nå FNs bærekraftsmål, understreker også CEO i Digiplex, Gisle M. Eckhoff.

Datasentre bruker store mengder energi på kjøling, så varmegjenvinning er i følge Eckhoff en sentral del av løsningen.

- Våre datasentre i Stockholm og på Ulven i Oslo kobles nå til de lokale fjernvarmenettene, og vil dermed bidra til å varme opp tusenvis av leiligheter med resirkulert energi, sier Eckhoff.

Kraftige utslippsøkninger framover

Studien «Assessing ICT global emissions footprint: Trends to 2040 & Recommendations” ble publisert i Elsevier på nyåret 2018. Forskere fra McMaster-universitetet i Canada har studert klimagassutslipp fra hele verdikjeden for IKT, inkludert datasenterindustrien. Mange av dagens største datasentre er kjølt ned ved hjelp av kullkraft.

Forskerne fant at i 2017 hadde datasentre et globalt årlig estimert forbruk på 200 TWh. Det utgjør 1 prosent av verdens etterspørsel etter energi og datasentre står for 0,3 av verdens klimagassutslipp. IKT-bransjen som helhet står for mer enn 2 prosent av utslippene. Det tilsvarer utslippene fra flybransjen.

I motsetning til flybransjen vil utslippene fra IKT-bransjen øke kraftig framover. Studien anslår at IKT-bransjen vil stå for 14 prosent av klimagassutslippene i år 2040. Datasenterindustrien utgjør da cirka 45 prosent. Bransjen vil samtidig forbruke 20 prosent av verdens energiproduksjon, mens datasentre står for mer enn en tredjedel av det.

Kalender

10.00-16.00 17. oktober 2019

Sparebank1 Telemark, Porsgrunn

 

Meld deg på vårt nyhetsbrev

* må fylles ut
Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.